BEDRET SAMHANDLING MELLOM PRIMÆRHELSETJENESTEN OG SUS

• Hensikten er å opprette et alternativ til akuttinnleggelse, ikke å utvide eksisterende tilbud.

• Riktig brukt kan ordningen bli et kvalitativt tilskudd for pasienter og deres leger.

• Ordningen vil ikke overleve misbruk for pasienter som burde henvises elektivt.

Ulike seksjoner har valgt ulike løsninger, og pr. i dag får en lettest kontakt med subspesialistene slik det fremgår av nedenstående:

Oppstart 03.12.07, ordningen evalueres og vurderes etter 3 måneder.

Hvis den medfører en uhåndterlig ekstrabelastning må den eventuelt ned- eller omlegges.

SUS 22.11.07

Til toppen

Ved Kvinne-Barneklinikken SUS har vi startet et forskningsporsjekt som omfatter barn med Periodisk febersyndrom (PFAPA). Dette er barns om har regelmessig feber ca hver 4-6. uke, med varighet 3-5 dager og der det ikke er tegn til luftveisinfeksjon. Vanlige funn er rød hals (ev med pusspropper), cervikal lymfeknutesvulst og aftøs stomatitt. Det er i tillegg vanlig å finne forhøyet CRP, gjerne 15-200 mg/dl. På grunn av disse funnene får disse barna ofte antibiotika, men det foreligger ikke bakteriell infeksjon, dyrkning fra hals vil være negativ, og antibiotika har ikke effekt.

Vi ønsker at barn der det er mistanke om PFAPA henvises til Barneklinikkens poliklinikk, både for å stille diagnosen og for å vurdere eventuell behandling. De vil også bli forespurt om å delta i et forskningsprosjekt.

Vi vil med dette rette oppmerksomhet mot denne gruppe, som ser ut til å ikke være helt sjelden i Rogaland. Tilstanden bør mistenkes fra første leveår hos barn som har hyppige og regelmessige feberepisoder uten klar årsak, og typisk med et av funnene nevnt over og høy CRP. Ved behov kan vi gjerne kontaktes. Det vises ellers til oversikts-artikkel om PFAPA i Tidsskriftet nr. 12, 2007. (http://pdf.tidsskriftet.no/tsPdf.php?pdf=pdf2007/1651-3.pdf )

Dei fleste av oss aktørar i helsestellet kjenner til nytten av godt samarbeid. Men i travel kvardag er det ikkje alltid greitt å leva opp til idealet. Gode idear og tekniske kompensasjonar er vel og bra, stundom nyttig, og ofte artig.

Gamle ideal står seg likevel framleis godt: God anamnese og klinisk undersøking, med ryddig framstilling for vidare bruk. Elektronisk journal er eit godt supplement her, men denne lagar seg ikkje sjølv. Arbeid som blir lagt ned i form av systematiske og presise notat, ryddig oppdatering av tidlegare sjukehistorie, samt gode rutinar omkring føring av medikamentliste, er tidsbruk som fort kan bli ”renteberande”, ikkje minst for pasientane våre, men også for oss sjølv og våre samarbeidarar i helsestellet. Gode tilvisingar og epikriser er å rekna for aksjepostar som kan gje god avkasting på fleire vis.

Kollegial samhandling er eit anna gamalt ideal som gjerne kan tørkast støv av, for ikkje å seia bli blankpussa. Steinkasting i glashus, kommentarar som ”du skulle ha kome tidlegare” eller andre kollegiale utsagn med negativ undertone gir oftast heller lite helsegevinst. Vi skal ikkje dekka kvarandre ved feil, slik vi ofte kan bli kritiserte for eller mistrudde til. Men det kan vera grunn for å minna om at kollega kan ha hatt eitt eller anna rasjonale for å handla slik det vart gjort. Å sola seg i glansen av andre si armod kan fort få ein beisk ettersmak. Bruk av venlege, tydelege og gjennomtenkte ordelag vil stå seg betre for ettertida. Både i 1.- og 2.-linetenesta.

God samhandling!

redaktør