Praksisnytt - Nytt om hospitering ved akutt klinikken, Nytt om parkinsons sykdom, Aktiv sjukemelding og blåreseptar.

Akuttklinikken har hatt tilbud om ukes-hospitering i et år og 5 allmennleger har hospitert. Evalueringene er positive, men har ført til en viktig endring. Hospiteringen har bestått av 1 dag v AMK-sentralen, 3 dager v ambulansetjenesten og 1 dag i akutt mottak. Etter evaluering blir opplegget nå endret. I fremtiden blir det 1 dag ved AMK, 2 dager ved ambulansetjenesten og 2 dager i akutt mottak.

Følgende oppgis som ubytte av hospiterende leger:

Bedre håndtering av innleggelser.
Økt kjennskap til ambulansenes utstyr og muligheter.
Økt kjennskap til akuttmottakets organisering og pasientbehandling.
Økt kjennskap til amk sine arbeidsmetoder og hjelpemidler.
Økt forståelse for utfordringer som møter amk og ambulansepersonell.
Oppdatering på akuttmedisinske tilstander og skader.
Lære prinsippene for triage.
Se forløpet av en akuttmedisinsk respons.
Økt kjennskap til samarbeidende personells kompetanse og ansvar i hele kjeden.

Det ser ut som om Hospitering kan gi stort læringsutbytte og øke samhandlings-kompetanse hos både hospiterende lege og vertsklinikk og bedre samhandling.

Det gis 5 poeng pr hospiteringsdag og 25 poeng for en uke. Vanlig oppmøtetidspunkt er kl 08, det er mulig å forskyve tidspunkt for hospitering slik at man møter midt på formiddagen for eksempel kl 10-12 og går utover ettermiddagen. Dette vil kunne øke læringsutbyttet da aktiviteten er størst om ettermiddagen. Det er og mulig å spre hospiteringsuken over flere uker, men dette og forskjøvet oppmøtetid må avtales særskilt i hvert enkelt tilfelle .

Det presiseres at det forventes at man er tilstede tilsvarende en arbeidsdag pr 5 poeng.

Nyttig informasjon om hospitering, evalueringsskjema, kursbevis og påmelding finnes under hospitering på PKO siden.

Påmelding til: Kari Valskår ved akuttklinikkens ekspedisjon

Mail: vaka@sus.no tlf:51513225

Kristian Lexow og Ruth Midtgarden

Ansvaret for å etablere et Nasjonalt kompetansesenter for bevegelsesforstyrrelser (NKB) ble tildelt Helse Stavanger i 2003. En av de første store oppgavene har vært å lage Behandlingsplan for pasienter med Parkinsons sykdom. Denne er nå ferdig og finnes på www.sus.no/nkb

Behandlingsplanen vil være hovedkilden for oppdatert kunnskap om diagnostisering og behandling ved Parkinsons sykdom, og er tilrettelagt for direkte oppslag via en god innholdsfortegnelse.

NKB har også laget en Handlingsplan for Parkinsons sykdom i Norge. Her utfordres ikke minst fagmiljøene i og utenfor sykehus til å lage lokale planer for håndteringen av denne pasientgruppen. Arbeidet med Lokal handlingsplan er nå igangsatt.

Pasientar som har fått utskrive såkalla ”Aktiv sjukemelding” og ”Blåreseptar” på sviktande grunnlag frå SUS, blir stundom eit problem å vidareføra i allmennpraksis. Pasientar har vanskeleg for å akseptera endring av sjukmelding og reseptordningar som er initiert på sjukehuset, og det kan gå med mykje tid og energi på oppklaring. Det har kome nokre meldingar frå fastlegar til PKO om dette, og det kan vera høveleg å minna sjukehuskollegar om å gjera seg kjent med regelverk frå NAV.

Aktiv sjukemelding medfører full dekning av løn frå NAV til arbeidsgjevar, og skal medverka til tidlegare kontakt med arbeidsplassen etter sjukemelding, samt utprøving av arbeidsevne. Det er ikkje meininga at pasienten skal gjera sitt vanlege arbeid, men andre førefallande oppgåver. Aktiv sjukemelding skal også avklarast på førehand i form av avtale mellom arbeidstakar, arbeidsgjevar og NAV, med mindre arbeidsgjevar er IA-bedrift. Dersom arbeidsoppgåvene er dei vanlege, skal det vurderast gradert sjukemelding. Det er logisk at bedrifta lønnar det faktiske ordinære arbeidet som blir gjort. Sjå også http://nav.no/1073745140.cms.

Når det gjeld ”Blåreseptordninga” byrjar regelverket bli innfløkt. Problemområda gjeld særs astmamedisin, antihistamin, NSAID, kolesterolsenkande medisin, blodtrykksmedisin og protonpumpehemmerar. Ved avvik frå vanleg regelverk, må dette grunngjevast i journal, og då er det viktig at dette kjem med i epikrise til fastlegen. Dersom så ikkje er tilfelle, må fastlege anten innhenta tilleggsopplysingar frå sjukehus, eller skriva ut anna behandling enn det som er instituert. Dette skaper unødig frustrasjon både hjå alle partar.