|
Nr. 11 Årg.
30. juni 2006 |
Praksisnytt
Informasjon Kommunikasjon Samarbeid Praksis-Konsulent-Ordningen Allmennpraksis Sykehus Spesialistpraksis
|
|
|
Papirutgåve
av Praksisnytt nr. 11 årgang 9 i PDF-format
For å kunna lese PDF må du ha Acrobat Reader. Denne kan du lasta ned fritt, sjå sida for nedlasting. |
Chronic fatique syndrome – CFS / myalgic encephalomyelitis – ME
CFS/ME er en omdiskutert og kontroversiell tilstand. Den kan starte etter virusinfeksjoner evt. andre traumer, eller uten kjent utløsende årsak. Tretthet og utmattelse er vanlige, fysiologiske og normale reaksjoner i dagliglivet. Langvarig utmattelse med energisvikt kalles fatigue (langvarig defineres over seks måneder).
Fatigue opptrer ved en rekke medisinske tilstander, spesielt ved kroniske infeksjoner, autoimmune, nevrologiske, depressive og maligne tilstander, samt ved kronisk smertesyndrom. Diagnosen utmattelsessyndrom kan først stilles når grundig medisinsk utredning er gjennomført. Det er altså en eksklusjonsdiagnose.
Fatigue har som hovedsymptom energisvikt som viser seg ved redusert aktivitetsnivå. I tillegg defineres fatigue ved en typisk konstellasjon av kliniske trekk: Nedsatt fysisk og mental utholdenhet, nedsatt motivasjon, nedsatte reserver, samt økt trettbarhet og slitenhet. Ved CFS/ME opptrer det flere andre symptomer som også kan opptre ved en rekke andre lidelser og som derfor vanskeliggjør utredningen og diagnosesettingen.
Som ved andre kroniske lidelser, er pasienten den viktigste ressurs. Gode rammer for medisinsk oppfølging, rehabiliterende tiltak sosialt og i forhold til skole/arbeidsplass er sentral. Informasjon som kan gi pasient og familie kunnskap er avgjørende. Rikstrygdeverket har gitt gode rammer for en økonomisk sikring i form av trygdeytelser ved kronisk utmattelsessyndrom. Målsettingen er gradvis å gjenvinne helse, bli frisk med normal kapasitet. Dette vil ta tid, og forløpet kan være svingende med bedre og dårligere perioder som ofte utløses i tilslutning til infeksjoner, stresspåkjenninger eller andre traumer.
Medisinsk poliklinikk, SUS, har gjennom flere år fått henvist pasienter med tretthetsproblematikk (fatigue). Disse har stort sett blitt fordelt mellom endokrinologer, infeksjonsmedisinere og klinisk immunolog, alt etter hvilken bakenforliggende tilstand som har vært mistenkt (hormonelt, autoimmunitet, fibromyalgi, kronisk smertesyndrom, postinfeksiøst og evt. annet). En del pasienter har blitt henvist til nevrologisk poliklinikk.
I løpet av det siste året har det vært en klar økning i slike henvendelser, spesielt rettet mot infeksjonspoliklinikken (CFS/ME-problematikk). Pga. kapasitetsproblemer, og at det er lite vi kan gjøre for de fleste i denne pasientgruppen, ber vi om forståelse for at en stor del av disse utredningene kan gjøres av fastlege.
I de tilfeller en trenger spesialiststøtte i utredningen bør pasientene henvises til den poliklinikk som synes mest hensiktsmessig ut fra symptomer og evt. funn.
I første omgang er det viktig med en god klinisk undersøkelse og blodprøver.
Blodprøver
Generelle
Na, K, Ca, fosfat, kreatinin, urinstoff, bilirubin, ASAT, ALAT, LD, ALP, GT, glutenantistoffer
Hematologi
Hb, leukocytter med diff., trombocytter, jern, ferritin, B12, folat
Infeksjon/immunologi
CRP, SR, IgA, IgG, IgM, ANA, Waaler, Latex, C3 og C4, CK
EBV, CMV, Mycoplasma pneumoniae, Chlamydiophila pneumoniae, HBV, HCV, HIV
Hormonelle
TSH, FT4, PTH, Cortisol
Rtg thorax, MR-cerebrum. Ved mistanke om malignitet evt. UL-abdomen
Evt. spinalvæskeundersøkelser/henvises
Ved spesifikke symptomer rekvireres målrettede undersøkelser.
| Øivind Hegland | Asgeir Haugedal |
| Nevrologisk avdeling | Praksiskonsulent |
| Roald Omdal | Jon Sundal |
| Seksjon for klinisk immunologi | Seksjon for infeksjonsmedisin |
| Medisinsk klinikk | Medisinsk klinikk |
Samarbeidet med leger og sykepleiere i kommunehelsetjenesten opplever vi som positivt og svært viktig. Vi i MPT tror dette er et viktig redskap til å få en bedre samhandling mellom 1. og 2. linjetjenesten
De fleste henvendelser går på smertelindring, men også ernæring, kvalme og obstipasjon. Antall hjemmebesøk har økt; fra 88 i 2005 til 110 så langt i 2006. Mye av oppfølging og rådgiving/ veiledning av helsepersonell skjer pr telefon.
Vi er tilgjengelig på telefon alle hverdager mellom kl 08.00-15.30, tlf. 51 51 89 01. Ved henvisning av pasienter ber vi om at eget henvisningsskjema brukes. Dette finnes på SUS nettside; www.sus.no under Klinikk for blod og kreftsykdommer, Mobilt palliativt team, eller på skjemasiden til PKO, http://praksis.sir.no/Skjema/HenvMPT.pdf. Ta evt. kontakt direkte på telefon for å få tilsendt skjema
Som et bidrag til kompetanseheving innen lindrende behandling arrangerer MPT seminarer, fagdager og kurs. Denne høsten inviterer vi til seminar for leger og sykepleiere omkring lindrende behandling ved kvalme og obstruksjon. Vi erfarer at mange pasienter strever med denne problematikken, og leger og sykepleiere strever for å finne gode løsninger.
Tirsdag 7. november, kl 15.00 – 20.00 på SUS, se program under Oppslag, http://praksis.sir.no
| Torhild Thorstvedt | Ruth Midtgarden |
| MPT | Praksiskonsulent |