Nytt fra plastisk-kirurgisk avdeling

Reduserte ventetider!

Ventetidene er nå akseptable, og avdelingen tenker å holde dem slik.  Ventetid for nyvurderinger er i gjennomsnitt 2 måneder. Hastesaker 2 uker. Dagkirurgiske operasjoner

2-3 uker, egentlig kun administrasjonstid.

Pasienter som trenger dagkirurgi kan bli satt opp til kirurgisk behandling direkte uten forhåndsvurdering med en god henvisning.  Jo bedre henvisning jo lettere for avdelingen.

Bilder sier ofte mye mer enn ord. Ellers er lokalisering, størrelse og evt. avstand til legemsåpninger viktig.

Grenseflaten mot kosmetiske inngrep

Interessen for slike inngrep er økende. Våre regler er strenge for at styresmaktene ikke skal tro at vi belaster det offentlige med kosmetisk plastikkirurgi. Alle plastikkirurgiske avdelinger skal ha de samme reglene. Det må foreligge en medisinsk indikasjon.

Eksempler:

Øyelokk øvre:               synsbesvær (kan også henvises til øyeavdelingen)

Mageplastikk:               kronisk intertrigo          

Brystreduksjon:            nakke/skulderplager                 

NB BMI må være < 28 for mageplastikk og brystreduksjon! Det gir bedre langtidsresultat.

Kirurgiske avdelinger kan ha mindre strenge regler for enkelte inngrep, f eks bukplastikker.

Rett til plastisk-kirurgisk helsehjelp

Følgende pasientgrupper ble gitt rett til helsehjelp i pasientrettighetsloven av 01.09.2004:

• Betydelige medfødte misdannelser
  • Inntil 1 år
• Primær cancerbehandling
  • Inntil 3 måneder
• Betydelige funksjonelle og/eller vansirende følgetilstander etter skade
  • 1 år
• Brystrekonstruksjon etter kreft
  • 2 år
• Følgetilstander eller komplikasjoner etter tidligere innlagt brystprotese på medisinsk grunnlag
  • 1 år
• Cutis laxa abdominis ("hengebuk") med be tydelig intertrigo
  • 2 år
• Hyperplasia mamma m/symptomgivende smerter i nakke/skuldre og rygg og forventet reduksjon 500 gram på hver side
  • 1 år

• Invalidiserende håndlidelser
  • Inntil 6 måneder

Primærleger som ikke selv gjør chirurgia minor kan gjerne sjekke muligheten for å henvise mindre fjerninger til interesserte kolleger.

 

Hudkreft

Diagnostikk og behandling av hudkreft foregår både ved hudavdelingen, plastisk-kirurgisk avdeling og hemato-onkologisk avdeling. Avdelingene har avklart grenseoppgangene seg imellom.

I Praksisnytt nr.3, årg.7 (http://praksis.sir.no) finnes praktiske råd for behandling og henvisning.  Dersom opplysningene er tilstrekkelige vil henvisningen bli videresendt til rett avdeling ved feilsending.  

Vi anbefaler at primærlegene lager følgende mal i sitt journalsystem, og benytter denne som utgangspunkt for "den gode henvisning" ved mistanke om hudkreft:

• Aktuell hudforandring
• Lokalisasjon (avstand til legemsåpninger)
• Størrelse
• Tentativ diagnose
• Tidligere relevante hudforandringer
• Histologisvar
• Hudkreft i familien

 

Til toppen

Kontrollopplegg malignt melanom (Revidert januar 2008)

Pasienter med spesielt mange nevi og medlemmer av familier med overhyppighet av malignt melanom vil bli kontrollert ved hudavdelingen. De aller fleste vil dermed få sin etterkontroll hos fastlegen. Dette kan også gjelde pasienter som er operert hos privatpraktiserende kirurg.

All kontroll bør følge Handlingsprogram for kutant malignt melanom i Norge (Kreftforeningen, 12. juli 2000). Norsk elektronisk legehåndbok gir god veiledning, og har lenke til handlingsprogrammet på Kreftforeningens hjemmesider.

Vi minner her om hovedlinjene for oppfølgingen:

Formålet med oppfølgingen

• diagnostisere lokale og regionale residiv mens de fortsatt er operable
• diagnostisere nye kutane melanomer
• gi trygghet for pasienten
• gi kunnskap om selvundersøkelse av lymfeglandler
• gi kunnskap om fornuftige solvaner

Oppfølgingshyppigheten  (WHOs anbefaling)

• hver 3. måned i 2 år
• hver 6. måned i de neste 3 år
• hver 12. måned i opptil 10 år

Kontrollen bør bestå i:

• Sykehistorie: vekttap, smerter, andre nye symptomer.
• Klinisk undersøkelse: inspeksjon og palpasjon av operasjonsarr, palpasjon av alle lymfeknuteregioner, inspisere hudoverflaten.
• Andre undersøkelser: Det er ikke dokumentert at påvisning av fjernmetastaser før de gir symptomer, gir forlenget levetid. Hos pasienter som ikke er med i kliniske studier, er det derfor ingen grunn til å utføre rutinemessige røntgenundersøkelser, ultralyd eller laboratorieundersøkelser dersom det ikke er mistanke om metastaser.
   

Andre praktiske tips

• Unge pasienter med basalcellecarcinom på bryst eller rygg trenger oppfølging
• Stansebiopsi er nyttig, kan brukes oftere. (Man trenger lite tilrettelegging og utstyr til dette)
• Primærleger som ikke selv foretar enkle fjerninger kan med fordel henvise til interesserte kolleger i stedet for til sykehuset.