I dette nummer av Praksisnytt kjem ei høgst aktuell ”oppklaring” i høve til samarbeid mellom allmennlegar og ambulansetenesta med stadig utvida delegering og samtidig god fagleg og teknisk oppjustering over år. Mange av oss allmennlegar har i aukande grad kjent oss usikre på kva som er og/eller skal vera vår oppgåve i denne samhandlinga. Les, og kom gjerne med tilbakemelding og reaksjonar, aller helst her i Praksisnytt.

Red.

 

Samhandling med ambulansetjenesten

Akuttbehandling og diagnostikk

Ambulansepersonell har ikke opplæring i eller fullmakter til å foreta diagnostikk.  Innlærte akuttmedisinske undersøkelsesprosedyrer og behandlingsalgoritmer erstatter ikke lege artis diagnostikk av alvorlige eller sammensatte tilstander.  Profesjonelt ambulansepersonell (Stavanger, Sandnes, Strand, Bryne og Egersund) har delegert fullmakt til å gi noen akuttmedikamenter på egenhånd når det haster.  De fleste har dessuten opplæring i noen få, men viktige akuttmedisinske undersøkelsesmetoder og behandlingsprosedyrer.  Men ambulansepersonell skal ikke brukes for å vurdere behov for medisinsk behandling eller innleggelse. Dette er en legeoppgave.    

Legeutrykning i akuttsituasjoner?

Det er en vanlig misforståelse at AMK ved varsling av akuttsituasjoner (Gul og Rød respons i Medisinsk Indeks) rekvirerer lokal vaktlege til utrykning.  AMK foretar i prinsippet kun en varsling av akuttsituasjonen til vaktlegen som er ansvarlig i sitt vaktområde.  Det er et selvstendig legeansvar å ta stilling til om man vil rykke ut eller ikke ut fra tilgjengelige opplysninger.  Beslutningen må tas ut fra hva legen finner ”forsvarlig” i den enkelte situasjon.    

 

Ansvarsforhold og informasjon

Vaktlege som er tilstede i akuttsituasjoner har behandlingsansvaret, bør dokumentere tilstand og behandling og ved behov korrigere tiltak iverksatt av ambulansepersonellet hvis det 

• oppdages uønskede avvik fra anbefalte akuttmedisinske prinsipper og algoritmer

• er medisinsk grunn til å gjøre avvik fra anbefalte behandlingsalgoritmer

• er indikasjon for å gi behandling som ambulansepersonellet ikke har fullmakt til

Hvis lokal vaktlege ikke selv er tilstede i akuttsituasjoner, skal ambulansepersonellet snarest mulig informere legen om tilstand, behandling og planlagt oppfølging - uavhengig av om

• pasienten blir behandlet ferdig på stedet (vanlig ved hypoglykemi og overdoser)

• transport planlegges til lokal legevakt eller sykehus

Lokal vaktlege har behandlings- og dokumentasjonsansvar (med mindre utrykningslege fra SUS har overtatt - jfr. ny Akuttforskrift) og må ved behov iverksette korrigerende tiltak.

Hjerte-lunge-redning

• Nye nasjonale retningslinjer for Hjerte-lunge-redning med defibrillator (DHLR) og Avansert hjerte-lungeredning (AHLR) implementeres i løpet av vinteren.  
• Alt ambulansepersonell kan DHLR.  Profesjonelt personell kan også AHLR (Adrenalin®, intubasjon, terapeutisk hypotermi)
• Lokal vaktlege bør etter vår vurdering rykke ut for også å gi andre aktuelle medikamenter i tråd med nasjonale retningslinjer og for å ivareta oppfølging av pårørende.

Koronarsuspekte brystsmerter

• Alt ambulansepersonell kan gi O2, ASA, ta 12-avlednings EKG og sende dette til 3G. Profesjonelt personell kan også gi: Nitrolingual spray®, Afipran® og Morfin®.
• Lokal vaktlege må ta stilling til behovet for å rykke ut selv for også å gi andre aktuelle medikamenter.

Heroin- og opiat-overdoser

• Alt ambulansepersonell kan håndtere respirasjonssvikt.  Profesjonelt ambulansepersonell kan gi naloxone (Narcanti®)
• Lokal vaktlege bør ta stilling til behovet for å rykke ut selv, beherske luftveishåndtering og kunne gi naloxone im. og iv. når ambulansepersonellet ikke har delegering.

Prehospital traumebehandling (PHTLS)

• Alt ambulansepersonell kan PHTLS, herunder sette på nakkekrage, ”strappe” pasienter på ryggbrett eller i ”traumesideleie” ved nedsatt bevissthet.  
• Lokal vaktlege bør ta stilling til behovet for å rykke ut selv, kjenne prinsippene for PHTLS for å kunne være behandlingsansvarlig og ved behov gjøre avvik, vurdere behovet for immobilisering og ”load and go” og kunne gi adekvat smertelindring.  

Behandling av alvorlig hypoglykemi

• Profesjonelt ambulansepersonell kan måle blodsukker og gi konsentrert glukose iv. 
• Lokal vaktlege bør ta stilling til behovet for å rykke ut selv, spesielt hvis ambulansepersonellet ikke har delegering.

Behandling av refraktære krampetilstander

• Profesjonelt ambulansepersonell i Stavanger og Sandnes kan gi Stesolid® iv./rektalt.
• Lokal vaktlege bør ta stilling til behovet for å rykke ut selv, spesielt hvis ambulansepersonellet ikke har delegering.

 

Kristian Lexow (sign.)

Overlege Prehospital seksjon, Akuttklinikken SUS.

Medisinsk ansvarlig for ambulansetjenesten